Jeg skulle bare hoppe opp og ned, men jeg forventa ikke at jeg skulle hoppe gjennom gulvet og videre ned i et hull. Det var en merkelig opplevelse å komme til et sted som så ut som en drøm. Alt var et eneste stort kaos av forskjellige ting som bare suste rundt i kaffekopper, helt til vi landet. Da satte alt seg plutselig sammen til en pixelisert verden full av bløtkaker. Jeg liker ikke bløtkake, men pixler er gøy. Alt så ut som det var tegnet, bortsett fra tegneseriene som så ut som fotografier. Jeg så ingen andre lifsformer, bare masse pixelisert bløtkake.
Der var jeg da. Jeg gikk inn i en tunell (også laget av pixelisert bløtkake). Da jeg så et hoppeslott som var like stort som en stor villa. Der var ikke noen der. Ikke forventa jeg det heller, ettersom jeg ikke hadde sett noen tidligere. Det var stille på en rar måte. Man kunne høre stillheten i hoppeslottet som ikke hadde noen pixeliserte bløtkaker. Det var et bra tilfulktssted for bløtkakene. Jeg bare hoppa rundt til jeg sovna.
Da jeg våkna hoppa jeg fortsatt, og hoppeslottet var stengt. Sansynligvis de onde bløtkakene som hadde prøvd å komme inn, men så hadde hoppeslottet vært kult og stengt dem ute. Jeg gikk for å finne et vindu. Oppe i andre etasje fant jeg et vindu som var formet som en tetraeder, hvordan nå enn det er mulig. Der ute var det bløtkakekrig mot sjokoladekake. Sjokoladekakene var også pixelisert, men de var sjokoladekake. Sjokoladekakene støttet jeg, da vant de plutselig. Da jeg kom ut var det bare bløtkaker der.
Tetraedervinduer har en tendens til å lure deg. Det var slett ingen Sjokoladekaker der. Da gikk jeg inn i hoppeslottet og gjemte meg for de pixeliserte bløtkakene. De likte ikke humoren min. Da ble jeg lei meg og ble til en brennende elefant. Bløtkakene var tilfeldig rare, så de bare forsvant bare ut i ingenting. Det gjorde også jeg og resten av elefantene som var i hoppeoppogned. Da var det bare et hvitt landskap igjen og ingen hoppeoppogned. Da forsvant alt som het krig!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar